Mannen som nå har fått straffutmålingen sin behandlet i Høyesterett, ble i 2021 domfelt i en Økokrim-sak. Sammen med en aksjemegler og en tredjeperson var han tiltalt for bedrageri og markedsmanipulasjon i forbindelse med et russisk selskaps oppkjøp av gruveselskapet Crew Gold.
Akjemegleren, en tidligere leder i Pareto, ble frikjent, og ble før jul tilkjent 14,7 millioner kroner i erstatning som følge av urettmessig straffeforfølgelse.
Hans medtiltalte fikk derimot halvannet års fengsel. Denne dommen er ferdig sonet. At saken likevel kom til Høyesterett, skyldes at mannen er blant de som har fått straffutmålingen gjenåpnet på grunnlag av EMK-stridige soningsforhold i varetektsperioden. Mannen anførte tre soningsforhold som ulovlige, og derfor grunnlag for økt varetektsfradrag:
- Ulovlige kroppsundersøkelser, som urinprøver
- Ulovlige rutinemessige kroppsvisitasjoner
- Ulovlig telefonkontroll
Eidsivating lagmannsrett ga i fjor sommer mannen medhold i at både 1) og 2) hadde vært uforholdsmessige inngrep, men ikke 3). Der er anken over 3) Høyesterett nå har behandlet og forkastet.
Høyesterett mener telefonavlyttingen var både hjemlet og forholdsmessig.
Uenig med ombudet
Et sentralt spørsmål i saken har vært om hjemmelen for telefonavlytting i fengselet er klar nok, og hvor stor grad av individuell sikkerhetsvurdering fengselet skal måtte gjøre. Høyesterett kommer i begge disse spørsmålene til motsatt konklusjon av hva Sivilombudet kom til i 2021. Førstvoterende Are Stenvik skriver:
«Regelverket gir de innsatte i lukkede fengsler en rimelig mulighet til å forutse konsekvensene av sin atferd, slik at de kan innrette seg deretter.
Jeg tilføyer at Sivilombudet i en uttalelse 21. desember 2021, SOM-2021-244, har vurdert dette spørsmålet annerledes. (...). ) Etter mitt syn er kontrollomfanget av størst betydning ved forholdsmessighetsvurderingen, som jeg kommer tilbake til. Uansett har jeg et annet syn enn Sivilombudet på spørsmålet om det norske regelverket er tilstrekkelig klart og forutberegnelig.»
Krever ikke individuell vurdering
Høyesterett skriver videre at selv om det ikke forelå konkrete holdepunkter for at domfelte representerte noen sikkerhetsrisiko, så var det ikke uforholdsmessig å drive rutinemessig telefonkontroll:
«Som jeg har vært inne på, viser erfaring at det generelt foreligger en risiko for påvirkning og press i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. For å redusere denne risikoen må det foretas stikkprøvekontroller som omfatter alle eller praktisk talt alle innsatte, også de som antas ikke å representere en sikkerhetsmessig risiko.»
(...)Også på dette punktet kom Sivilombudet i den nevnte uttalelsen, SOM-2021-244, til en annen konklusjon. Ombudet la vekt på at kriminalomsorgen «verken etter straffegjennomføringsloven eller praksis [er] forpliktet til å vurdere unntak av eget tiltak eller gi en tilfredsstillende begrunnelse for å iverksette kontroll». Etter min mening kan det ikke kreves at fengselsmyndighetene vurderer for hver enkelt innsatt om vedkommende skal unntas fra kontroll, eller begrunner hvorfor vedkommende eventuelt ikke unntas.
Unødvendig instruks
I kjølvannet av den ombudsuttalelsen Høyesterett nå fraviker, har Justisdepartementet laget nye retningslinjer for for telefonkontroll i fengselet. Her forbys telefonkontroll på generell rutine. Fengselet skal i stedet treffe skriftlig beslutning for hver enkelt innsatt, med angivelse av det sikkerhetsmessige behovet. Dette var ikke nødvendig for å overholde EMK, skriver Høyesterett:
«Departementets uttalelser om behovet for stikkprøvekontroller sammenfaller med mitt syn og underbygger at den kontrollen som A har vært utsatt for, var nødvendig og forholdsmessig. Ut fra et slikt syn på kontrollbehovet kan jeg ikke se at departementets instruks om at det skal treffes en særskilt beslutning for hver enkelt innsatt, er påkrevd etter EMK artikkel 8.»
– Jeg noterer at Høyesterett setter Sivilombudets uttalelse til side, samtidig som de presiserer at en viktig del av rettssikkerhetsgarantien som gjør at avlyttingen ikke anses som en krenkelse, er at man har klagerett til Sivilombudet - som forvaltningen ifølge Høyesterett tradisjonelt skal følge, sier Kristina Davidsen fra Advokatfirmaet Elden, som har prosedert saken for Høyesterett.
I en periode i 2018 ble det gjort opptak av de avlyttede samtalene. Påtalemyndigheten var enig i at dette var uhjemlet, og dette innebar dermed en krenkelse av EMK. Høyesterett mener imidlertid at krenkelsen ikke er grovere enn at det anses reparert ved konstateringen.
– Høyesterett er enige i at vår klient ble utsatt for menneskerettsbrudd ved at fengselet også tok opp noen av samtalene og ikke bare avlyttet dem, men Høyesterett mener det er tilstrekkelig å konstatere krenkelse uten å gi noen kompensasjon. Vi vil se videre på om dette er et brudd på EMK artikkel 13, sier Davidsen.
Høyesteretts dom finner du her.
