If vant frem i Høyesterett om kontraheringsplikt og hvitvasking

Den underliggende tvisten, om de to selskapene skal sies opp som kunder, er ikke avgjort. Den skal behandles i Oslo tingrett først til høsten. I mellomtiden har oppdretterne begjært midlertidig forføyning mot oppsigelsen fra If Skadeforsikring, og det er denne som nå har vært behandlet i Høyesterett.

Bakgrunnen er at If Skadeforsikring i fjor vår varslet selskapene om at alle deres forsikringer ville bli sagt opp fra 1. september 2023. Selskapene driver produksjon av settefisk og yngel til oppdrett av laks og ørret, og sier de i praksis vil måtte innstille all drift dersom de ikke får beholde lovpålagte yrkesskade- og bilansvarsforsikringer.

Motsatt av lagmannsretten

Ifs begrunnelse var at If anså det uklart hvem som egentlig eide selskapene. If har etter hvitvaskingsreglene plikt til å gjennomføre kundetiltak, og mener dette ikke kan la seg gjøre dersom de ikke er sikre på hvem som er eiere. Borgarting lagmannsrett innvilget i høst oppdretternes begjæring om midlertidig forføyning, og skrev:

«Som lagmannsretten har vært inne på, er avviklingsplikten etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd forbeholdt tilfeller der risikoen ikke lar seg avdekke. Når risikoen er avdekket, eller lar seg avdekke, foreligger det ingen avviklingsplikt, men en plikt til å avpasse kundetiltakene og løpende oppfølging etter risikoen som er identifisert. Slik denne forføyningssaken er opplyst, kan lagmannsretten derfor ikke se at man her er i en situasjon
der avviklingsplikten er anvendelig.»

Denne avgjørelsen er nå opphevet av Høyesterett, som mener man skal legge til grunn at reelle rettighetshavere entydig må identifiseres, og at ytterligere undersøkelser normalt vil være nødvendig dersom rapporteringspliktig, altså If, «er i tvil om at en identifisert person faktisk har tilstrekkelig kontroll eller innflytelse».

Ikke uenig

– Jeg oppfatter begrunnelsen først og fremst å være at lagmannsretten hadde en for «overordnet» tilnærming til den generelle lovtolkningen, og at de har hoppet over spørsmål de burde ha drøftet. Høyesterett drøfter heller ikke de aktuelle spørsmålene, og tar derfor ikke standpunkt til hvordan jussen skal forstås på disse punktene. Riktignok uttaler de at identifisering av reelle rettighetshavere er et påkrevd kundetiltak, men det har ingen av partene sagt seg uenig i. Lagmannsrettens kjennelse kan heller ikke forstås på annet vis, mener jeg. Min oppfatning er at våre klienters sak ikke er svekket av Høyesteretts avgjørelse, og at mulighetene for å få medhold på nytt i lagmannsretten er minst like gode som tidligere, sier Roger Sporsheim, som har representert oppdrettsseskapene.

Han kaller det et rettssikkerhetsproblem at det bare er bare de med solide finansielle muskler som kan ta en slik kamp mot finansnæringen.

– Vi har allerede vært tre ganger i retten bare i forføyningssaken, og må nå altså tilbake til lagmannsretten. I tillegg skal den ordinære saken om avviklingens rettmessighet opp i Oslo tingrett til høsten. Det er svært krevende å kjempe mot en urettmessig avvikling av kundeforholdet. Særlig når den rapporteringspliktige motsetter seg å stille avviklingen i bero til spørsmålet er prøvd rettslig i en ordinær sak, og slik tvinger frem en midlertidig forføyning, sier Sporsheim.

Dissens

Dommer Kine Steinsvik dissenterte, og mente Borgartings lovanvendelse var korrekt. Voteringen i Høyesterett ble dermed 4-1 i Ifs favør.

– If er fornøyd med Høyesteretts kjennelse, som slår fast at lagmannsrettens tolking av hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd er feil. Høyesterett er enig med If i at det ikke er mulig å ta stilling til om den rapporteringspliktige har avviklingsplikt «uten at det først er avklart, i det minste på overordnet nivå, hvilke kundetiltak som kreves». Herunder er Høyesterett enig med If i at det følger av § 13 at reelle rettighetshavere entydig skal identifiseres, sier advokat Nora Lund Lefdal fra If Skadeforsikring, som prosederte saken i Høyesterett.

Dermed går saken tilbake til Borgarting for ny behandling av oppdretternes forføyningsbegjæring, før hovedforhandlingen tar til i august.

Kjennelsen fra Høyesterett finner du her.