.jpg.jpeg?quality=85)
På forrige ordinære styremøte i Domstoladministrasjonen ble det planlagt for å kutte 45 millioner i lønnsbudsjettet hvert år de neste tre årene. Årsaken er at utgiftene til drift, husleie og utvikling vil øke kraftig fremover. Siden er det tilført 35 millioner til inneværende års budsjett og 40 millioner på neste års budsjett, i hovedsak som følge av budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.
Dermed endret regnestykket seg, og når styret i DA mandag skal banke gjennom det endelige budsjettet for neste år, er forslaget fra administrasjonen et helt annet enn sist: «Budsjettøkningene gir grunnlag for et budsjettforslag i 2024 i balanse uten behov for tilpasninger ved planlagte bemanningsreduksjoner i domstolene», heter det i styredokumentene.
Men ingen reversering
– Det opprinnelige budsjettforslaget fra Regjeringen var mye bedre enn det budsjettet vi fikk for 2023. Men det innebar likevel at vi måtte redusere driftsutgiftene med cirka 45 millioner i 2024. Derfor var det svært gledelig at SV og regjeringspartiene ble enige om å gi domstolene 40 millioner kroner mer i budsjettforliket. Sammen med de 35 millionene vi fikk i nysalderingen i budsjettet for 2023, betyr det at vi har fått mer penger gjennom denne budsjetthøsten enn jeg kan huske at vi har fått noen gang tidligere, sier fungerende direktør for DA, Jann Ola Berget.
Ett tiltak beholdes likevel, og det er at det fortsatt skal være ansettelsesstopp i innad i selve Domstoladministrasjonen. Penger til å hente tilbake de stillingene som er blitt borte i løpet av det året ansettelsesstoppen har pågått, er det imidlertid ikke.
«Basert på tilbakemeldingene fra domstolledere og tillitsvalgte, har bemanningsreduksjonene skapt reaksjoner hos medarbeiderne. Budsjettopplegget for 2024 inneholder imidlertid ikke midler til å “reversere” bemanningsendringene som er gjennomført i 2023», skriver Berget i en redegjørelse til styret.
Mer i 2025
– Utgiftene til for eksempel lokaler og IT-utstyr vil øke betydelig. Dette er utgifter vi ikke kommer utenom. Uten ytterligere budsjettøkninger i statsbudsjettet for 2025, kan dette innebære et tilpasningsbehov på 70-80 millioner kroner i 2025. Vi mener derfor at grunnbevilgningen til Norges domstoler må styrkes ytterligere i årene som kommer, sier Berget.
En av årsakene til at kostnadene øker så mye, er at det er svært mange rettssaler som skal oppgraderes teknisk. DA ønsket opprinnelig å gå ned til et 20-talls rettssteder, noe som ville medført over en milliard i innsparing over 15 år. Denne delen av domstolsreformen ble det som kjent ikke noe av, ettersom alle de mer enn 50 rettsstedene er bevart.
Lyd og bilde i det blå
I tillegg kommer et meget saktegående prosjekt knyttet til de snart 20 år gamle planen om å utstyre rettssalene med opptaksutstyr. Siden 2016 har Domstoladministrasjonen hatt et prøveprosjekt gående, men fortsatt mangler både penger og en fungerende løsning.
I november stilte stortingsrepresentant Tor André Johnsen (FrP) skriftlig spørsmål til justisministeren om akkurat denne problemstillingen. Statsråden svarte sist uke, og kunne der opplyse at konklusjonen i prøveprosjektet var at utstyret ikke fungert godt nok.
«De tekniske løsningene i utprøvingen vurderes ikke å være hensiktsmessige å gå videre med. Derfor må en ny teknisk løsning utvikles og prøves ut. Rapporten viser også at det fortsatt gjenstår regelverksspørsmål knyttet til lagring, innsyn og deling av opptak», skriver Emilie Mehl (Sp) i svaret.
Målet er nå at alle domstoler skal ha minst én rettssal med opptaksutstyr innen 2026. Johnsen sier han er skuffet over at det kommer nok et prøveprosjekt.
– Jeg oppfatter at Mehl forstår viktigheten av lyd og bilde, og jeg tror nok hun egentlig ønsker å innføre det i alle domstoler. Men siden det ikke skjer, så kan jeg ikke tolke det på en annen måte enn at Mehl dessverre ikke har gjennomslag i egen regjering. Men da kunne i hvert fall ministeren skrotet planene om å reversere domstolsreformen, og heller brukt tid og ressurser på å sørge for lyd og bilde i alle rettsaler i Norge, sier Johnsen.
