Dommen Salten og Lofoten tingrett avgjorde onsdag, stammer fra en anmeldelse som ble levert så langt tilbake som i 2015. En kvinne mente seg utsatt ID-tyveri, slik at det var tatt opp en rekke lån i hennes navn.
Etterforskningen ledet til at kvinnens svigerdatter ble tiltalt ikke bare for dette, men for 178 lignende bedragerier. Ofrene var andre i og rundt familien, inkludert hennes egen sønn. I tillegg fikk hun kontoret for voldsoffererstatning til å utbetale oppreisning for en oppdiktet voldtekt.
Ble liggende
Veien frem dom skulle imidlertid vise seg å være lang og vanskelig. ID-bedragerier var ikke noen prioritert lovbruddskategori i 2015, og det første året skjedde ingenting. Siste etterforskningsskritt direkte mot tiltalte, skjedde i januar 2019.
Først i 2022 ble det tatt ut tiltale. Aktor var imidlertid klar på at saken på dette tidspunktet ikke var klar for rettergang, og tiltalen ble signert utelukkende for å avbryte foreldelsesfristen.
Det holder ikke, mener tingretten, og skriver:
«Om påtalemyndigheten tar ut en tiltalebeslutning i den hensikt å avbryte foreldelsesfristen i en så gammel sak som denne og deretter med vitende og vilje lar saken ligge ubehandlet og nedprioritert i ubestemt tid på grunn av manglende ressurser hos politiet, med en så lang liggetid som 1 år etter at tiltale er tatt ut, så vil det i realiteten innebære at påtalemyndigheten omgår de hensynene som ligger bak reglene om foreldelse.»
Tingretten flytter deretter fristavbruddet, fra tiltaletidspunktet til begjæringen om beramming. Dermed ryker mer enn 20 forhold ut av saken som foreldet. I tillegg kommer retten til at det i en lang, lang rekke anførte bedrageritilfeller, blant annet mot domfeltes svigermor og nevø, ikke kan utelukkes at pengeoverføringene var frivillige.
– Gledelig med 150 frifinnelser
Nevøen forklarte i retten at han ble lurt til å låne henne pengene, fordi hun fortalte at hun snart ville få millioner i voldsoffererstatning. Dette kvalifiserer ikke til bedrageri, mener tingretten.
En annen av de fornærmede er ikke engang blitt avhørt, viste det seg, og aktor frafalt 40 tiltalepunkter underveis i den fem uker lange hovedforhandlingen. Enden på visa er at kvinnen frifinnes i 152 av de 178 bedrageripunktene.
– Det er gledelig med over 150 frifinnelser i en dom, men viser også hvor galt det kan gå når politiet ikke får ressurser til å etterforske, saker blir liggende og likevel ender med en tiltale, sier forsvarer John Chr. Elden, som hadde med seg advokatfullmektig Victoria Westrum som medforsvarer.
Mange frifinnelser til tross – tingretten domfeller tiltalte for bedrageri av sin egen sønn, og skriver:
«Det er ikke enkeltstående overtredelser, men utført med et fast forbrytersk forsett ved hjelp av ID tyveri ved bruk av sønnens bank ID m.m. Samlet dreier det seg om et beløp på ca kr 1,7 millioner overfor banker/kredittselskaper. Tiltalte har utnyttet sin sønns tillitsforhold og satt han i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Sønnen har over mange år urettmessig stått som ansvarlig skyldner for samlet sett store beløp overfor en rekke banker og kredittselskaper med de konsekvenser det har hatt for ham.»
Falsk voldtekt
I 2016 fikk kvinnen utbetalt 184.000 kroner i voldsoffererstatning, på grunn av en voldtekt som angivelig skulle ha skjedd i 2001. Tingretten legger, som påtalemyndigheten, til grunn at dette var oppdiktet. Tingretten skriver:
«Det dreier seg om et fast forbrytersk forsett med planlegging over tid for at det skal avgis falske vitneforklaringer om en grov gruppevoldtekt mot tre ulike navngitte menn for økonomisk vinning. Tiltalte var arkitekten bak, pådriver og sørget for at ikke bare 1 men 2 vitner avga falsk forklaring i retten. Hun presset og truet sin svigerdatter A til å begå en straffbar handling, og for As del førte dette også til at hun senere ble domfelt og straffedømt for falsk forklaring.»
Retten mener dette forholdet alene tilsier ni måneders fengsel, og at samlet straff skulle vært to år. Retten mener samtidig at den usedvanlig lange tidsbruken er et så klart brudd på EMK at straffen skal halveres.
– Hun sitter igjen med bedrageri overfor én person og en uriktig forklaring, og vil vurdere om det bør ankes, sier forsvarer Elden.
Tiltalte frifinner for øvrig for alle erstatningskrav, ettersom samtlige er foreldet. Kontoret for voldsoffererstatning har heller ikke krevd oppreisningen tilbake, fremkommer det av dommen.
