Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med å undersøke habilitetssakene er et bidrag til å gjenreise tilliten til vårt øverste statsstyre. Men noe gjenstår fra Stortingets side. Kontroll- og konstitusjonskomitéen har avgitt en innstilling der den behandler det parlamentariske ansvaret, men den går ikke nærmere inn på det konstitusjonelle og strafferettslige ansvaret.
Statsministeren og statsrådene har opplysningsplikt i saker som behandles i statsråd. Unnlater et medlem av statsrådet under behandlingen av en sak å gi opplysninger som har betydning for saken, eller gir han uriktige opplysninger, kan statsråden straffes.
Spørsmålet er om statsråden har opptrådt i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden. Den parlamentariske kontrollen er ikke egnet til å klargjøre dette. Stortinget kan imidlertid be Ansvarskommisjonen iverksette undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for Riksretten.
Ansvarskommisjonen kan i sin tur komme til at det ikke er grunnlag for ansvar. Stortinget må heller ikke reise tiltale for Riksretten om så var tilfelle. Likevel bør Stortinget si tydelig fra om at det som i sin tid ble gjort – eller ikke ble gjort - kan føre til at statsministeren og statsrådene pådrar seg et konstitusjonelt ansvar. Måten å gjøre det på er å sette i gang Ansvarskommisjonen.
I det minste bør Kontroll- og konstitusjonskomitéen og Stortinget drøfte spørsmålet, og de bør begrunne sitt standpunkt. Dette er nødvendig for at fremtidige regjeringsmedlemmer skal være seg sitt konstitusjonelle og strafferettslige ansvar bevisst. Dessuten bør Stortinget vise at det er en realitet i mantraet om at politikerne skal behandles som alle andre.
