Mange boliglåntakere klarer ikke lenger å betale økte renter og avdrag. De misligholder betaling til banken med den følge at lånet går til inkasso. Renten blir ved mislighold satt opp til lovens langt høyere forsinkelsesrente på 12,5 %, og det påløper inkassoomkostninger. Forsinkelsesrentens størrelse har bakgrunn i et EU-direktiv, som aldri var ment å gjelde for boliglåntakere. Politikerne har vært opptatt av å redusere inkassoomkostningene og Finanstilsynet har nylig innskjerpet bankenes plikt til å hjelpe boliglånskunder med betalingsvansker. Men mer hjelpsomt vil det være  å fastsette en lavere forsinkelsesrente for låntakere som er forbrukere.

Styringsrenten er høy

Norges Bank har satt opp styringsrenten en rekke ganger, senest til 4,5 % p.a.,
Kampen mot inflasjonen rammer befolkningen ulikt. Det er særlig de med boliglån som får de største belastningene. Mange har nå en boliglånsrente omkring 6 % p.a. Høye strømregninger og økte kommunale avgifter, dyrt drivstoff og galopperende matvarepriser har tømt folks reserver.

Inkassoforetak rapporterer at mislighold av boliglån øker kraftig. Flere og flere rammes av den høye forsinkelsesrenten.

For dem som i utgangspunktet har boliglån med en rente på rundt 6 % p.a., vil en økning til forsinkelsesrenten medføre en dobling av renten og innebære betydelig tapping av låntakers egenkapital i boligen. Eller om man vil; en overføring av verdier fra den som har lite til den som har mye.

Med virkning fra 1. januar 2024 er forsinkelsesrenten fastsatt til 12,5 %. Det er ikke fastsatt noen lavere rente for forbruker. 

Fastsettes hvert halvår

Etter forsinkelsesrenteloven fastsetter departementet hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente.
Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år, tillagt minst åtte prosentpoeng. Dette bygger på et EU-direktiv, men direktivet var ment å være begrenset til handelstransaksjoner og ikke regulere transaksjoner med forbrukere eller renter i andre sammenhenger.
For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, åpner forsinkelsesrenteloven for at departementet kan fastsette en lavere forsinkelsesrente.

Det er heller intet til hinder for å avtale en lavere forsinkelsesrente med kreditor, men det er naivt å tro at en kreditorbank ikke krever den høye renten loven gir grunnlag for. I storbedriftsmarkedet er det imidlertid vanlig med en forsinkelsesrente på 2 % over avtalt lånerente. Det er vanskelig å forstå hvorfor boliglåntakere skal betale mye mer.

Mange har det vanskelig

Myndighetene har vært opptatt av å begrense belastningen på skyldnerne, og har redusert størrelsen på inndrivelseskostnadene ved inkasso. Men rentebelastningen er mye mer tyngende. For tiden har mange skyldnere det svært vanskelig. De som ikke klarer å betjene boliglånet sitt, har tatt sin del av kampen mot inflasjonen.

Tiden er inne til å fastsette en lavere forsinkelsesrente for boliglåntakere med betalingsvansker.