«Den høyere påtalemyndigheten skal være en aktiv bidragsyter til rettsutviklingen (...) Et viktig ledd i dette arbeidet er å identifisere områder der det er behov for rettsavklaring».
Dette skriver riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i et notat som ble publisert av Riksadvokatembetet torsdag. Tanken er å identifisere områder der rettskildene ikke gir klart svar, eller der det kan «stilles spørsmål ved om en etablert rettstilstand bør endres».
Notatet er sendt ut til alle landets statsadvokatembeter, med beskjed om på et så tidlig stadium som mulig å tilrettelegge for at slike rettsspørsmål undergis en «tilstrekkelig grundig behandling til at domstolene settes i stand til å kunne ta stilling til det».
Første gang
Maurud bekrefter overfor Rett24 at Riksadvokatembetet aldri før har laget noen slik liste over de mest ettertraktede prejudikatene. Temaene han har plukket ut gjelder to spørsmål fra alminnelige strafferett, to spørsmål fra spesiell strafferett, fem straffutmålingstemaer og to straffeprosessuelle problemstillinger.
For det første gjelder det fortsatt utdyping av det nye utilregnelighetsbegrepet, som ble innført i 2020. Høyesterett kom med to dommer om dette i fjor, men riksadvokaten mener det må mer til.
Les også: Nå er Høyesteretts nye tilregnelighetsregel klar
For det andre gjelder det foretaksstraff på objektivt grunnlag. Dette har vært et hett tema de siste årene, fordi det er oppstått diskusjon om det er EMK-stridig å bruke foretaksstraff i situasjoner der ingen enkeltpersoner har subjektiv skyld. Høyesterett svarte først ja på dette i 2022, i en avgjørelse som ble kritisert i teorien. Deretter foretok Høyesterett en delvis kursendring allerede året etter.
Les også: Høyesterett avlyser sin egen avlysning av foretaksstraff på objektivt grunnlag
Rusavhengige
I tillegg til disse to generelle spørsmålene, ønsker riksadvokaten utdyping av det flunkende nye forbudet mot konverteringsterapi, samt av den over 60 år gamle definisjonen på «deaktivering av skytevåpen» i våpenloven.
Hva gjelder straffutmåling, er mindre narkotikalovbrudd fortsatt et tema. Den svært omfattende diskusjonen rundt rusreformen og politiets tvangsmiddelbruk endte som kjent med at Høyesterett reduserte straffen for rusavhengige.
«Det er ønskelig med en nærmere avklaring av den nedre grensen for rusavhengighet i saker om erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk», skriver riksadvokaten.
I tillegg etterlyses det avklaring av straffnivået for trusler mot offentlig tjenestemann, det nye konverteringsterapiforbudet, knivlovbrudd og graden av straffereduksjon for domfelte som er blitt utsatt for uhjemlet tvangsmiddelbruk.
Korrupt fengselsbetjent
Endelig vil riksadvokaten jakte på en ny sak som skal ta for seg bruken av overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll som bevis for andre straffbare forhold. En slik sak ble henvist til Høyesterett i fjor, men riksadvokaten trakk anken før saken kom til behandling.
Les: Riksadvokaten dropper anke om telefonavlyttet fengselsbetjent
Problemstillingen er om man kan bruke overskuddsmaterialet på mindre forhold, som ikke i seg selv kunne begrunnet så inngripende etterforskningstiltak.
«Etter en nærmere gjennomgang av saken, besluttet riksadvokaten å trekke anken. Det er imidlertid ønskelig å finne en egnet sak for å avklare det nærmere innholdet i vilkårene for bruk av overskuddsmateriale etter straffeprosessloven § 216 i bokstav d», skriver riksadvokaten.
