Fredag la regjeringen frem forslag til ny finanstilsynslov. Forslaget baserer seg på NOU'en fra Finanstilsynslovutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen Solberg i 2021.
Utvalget foreslo enstemmig å lovfeste tilsynets faglige uavhengighet fra departementet. Et spørsmål det var uenighet om i utvalget, var hvordan Finanstilsynet skulle organiseres. Her delte utvalget seg i to.
Styre eller direktør
Halve utvalget ønsket å beholde dagens system, der styret i Finanstilsynet er etatens øverste organ. Denne ordningen ble innført for nesten 40 år siden. Ett av argumentene er å sementere tilsynets faglige uavhengighet fra departementet. «Finanstilsynet har mye makt, med sterke og inngripende virkemidler overfor tilsynsobjektene. At et styre kan balansere og kontrollere vurderingene som kommer fra administrasjonen, blir viktigere når departementet får reduserte muligheter til å styre Finanstilsynet», skrev denne delen av utvalget.
Den andre delen av utvalget ønsket å flytte toppledelsen av tilsynet til finanstilsynsdirektøren, slik normen er for de fleste andre statlige virksomheter. «Om virksomheten ledes av et styre eller av en direktør har, slik disse utvalgsmedlemmene ser det, ingen side til virksomhetens uavhengighet fra departementet. Uavhengigheten knytter seg til virksomhetens myndighet, ikke til hvordan virksomheten er organisert internt», skrev denne delen av utvalget.
Frykter byråkrati
Under høringen i fjor fikk førstnevnte forslag støtte fra både Advokatforeningen, Finanstilsynet, Norges Bank, Norges Eiendomsmeglerforbund og Verdipapirforetakenes forbund. Norges Bank trakk særlig frem tilsynets uavhengighet som et argument.
LO og Finans Norge, derimot, ønsket ledelse fra direktøren. Og slik blir det, for i proposisjonen som ble lagt frem fredag, er det sistnevnte som vinner frem.
Departementet viser i proposisjonen til forvaltningsorganer oftest ikke ledes av styrer, og at det normalt går «en ubrutt styringslinje fra statsråden til virksomheten innenfor statsrådens ansvarsområde». Departementet skriver videre:
«Et styre vil kunne forsinke kommunikasjonen mellom departement og underliggende virksomhet, og vil kunne være byråkratiserende. I tillegg kan et ekstra styringsnivå, som et styre, skape uklarhet i styringsrelasjonen, både fordi det utgjør et tolkende mellomledd mellom departementet og virksomheten, og fordi det kan bidra til uklar ansvarsdeling.»
Lager fagstyre i stedet
For å sikre tilsynets faglige uavhengighet, foreslås det i stedet å oppnevne et fagstyre på sju personer, som skal behandle enkeltsaker. Dette styret skal ikke kunne instrueres av departementet, annet enn saker av «prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning».
Samtidig foreslås det å gå bort fra dagens ordning, der klager over vedtak i Finanstilsynet behandles i Finansdepartementet. I stedet skal det opprettes en ny Finansklagenemnd. Vedtakene herfra skal deretter kunne prøves for domstolene på vanlig vis.
Direktør i Finanstilsynet er i dag sosialøkonomen Per Mathis Kongsrud, som ble utnevnt til et åremål på seks år i fjor vår.
Hele proposisjonen finner du her.
